SØKE ELLER IKKE SØKE

Utlysningen for opptak i Norwegian Innovation Clusters på Arena og NCE nivå kom 21. mars. Det store spørsmålet for mange klyngeinitiativ er om de skal søke eller ikke. En søkeprosess krever ressurser i form av tid og penger. Det går ofte på bekostning av andre viktige gjøremål for prosjektledelsen og klyngemedlemmene, så det er viktig å gjøre en grundig vurdering av hvor man reelt sett står i forhold til utlysningskriterier og de føringer som legges for denne utlysningen. Ofte kan det være smart å la noen med god kompetanse utenfor klynga komme med sin vurdering og være en kritisk mentor i en slik fase.


 

Det er viktig med en grundig vurdering av hvor man reelt sett står i forhold til utlysningskriterier og de føringer som legges for denne utlysningen.

 
FORBEREDELSER
 

Ordningen med å sende en kortfattet skisse først gjør det enklere å sende inn prosjektforslaget. Samtidig bør man være godt forberedt også til skissen, så det krever at man allerede da har kommet et stykke i prosessen. Det vil si at de som ikke er godt i gang med sine strategiprosesser nå er allerede sent ute..

 

..bli enige om hva er felles utfordringer og muligheter – og deretter utvikle mål, strategier og handlingsplaner.

 
 
HVA ER DET SOM OFTEST SVIKTER I EN SØKEPROSESS?

Det tar tid å utvikle gode mål, strategier og konkrete handlingsplaner. God involvering slik at medlemmene får eierskap til mål og strategier er en bevisstgjøringsprosess som krever at man blir enige om hva som er de viktigste felles behov for medlemmene og hva som er potensial for utvikling. Og det kreves ambisiøse mål – at man prøver å få til et skikkelig felles løft som betyr noe for klynga og næringen.

Det kan være krevende nok å få et fundament på plass i forhold til kritisk masse av bedrifter, forsknings- og kompetanse-aktører og offentlige aktører. Så må man bli enige om hva er felles utfordringer og muligheter – og deretter utvikle mål, strategier og handlingsplaner.

 
2546

 

Og det kreves ambisiøse mål – at man prøver å få til et skikkelig felles løft som betyr noe for klynga og næringen.

 
 
SÅ HVA BØR MAN GJØRE?

Det er vanskelig å finne et fasitsvar på det, men det er viktig å prøve å være så realistisk som mulig. Det er flott at man vil utvikle samarbeid gjennom en klyngemodell, samtidig er det et fåtall som kommer inn i programmet slik det har vært de siste årene. Å komme inn i klyngeprogrammet forsterker helt klart klyngeutviklingen – og gir mer muskler og mer kompetanse. Samtidig vil det være et virkemiddel og ikke et mål i seg selv.

Hvis man nøkternt sett ser at det kan være vanskelig å komme inn, så må man være bevisst på hva man skal oppnå gjennom å bruke ressurser:

Det må gi betydelig læringseffekt og være en del av prosessen med å utvikle bedre mål og strategier for klynga.


Eivind Petershagen
Eivind Petershagen
Senior Cluster Advisor